Alpinistene i Mosjøen gikk sammen og stiftet Mosjøen Slalåmklubb den 25. april 1968. Klubben hadde som målsetning å utvikle et godt alpinmiljø i Vefsn. Herman Olson ble valgt som leder, og han hadde formannsvervet de første 12 årene.
Slalåmkjørerne den gang trente i Haravollan, i Finnbrauten, på Skjervstad (Andåsen) og i Kjemsåsen. I treningsbakken (Klæbobakken) på Skjervstad ble det satt opp et lysanlegg på dugnad og bakken ble klargjort for et mindre skitrekk på ca. 200 meter. Kraftlinja over bakken satte imidlertid en stopper for prosjektet ettersom det ikke var midler til å forsterke linja over krysningspunktet. Denne bakken var imidlertid en populær treningsbakke helt til slutten av 70-tallet.
En spesiell fordel hadde Klæbobakken. Da de aktive slo på flomlyset var det godt synlig på Olderskog og i andre nærområder. Da visste andre utøvere at det var aktivitet der, og de greide ikke å sitte heime å. De måtte være med!
Kjemsåsen
En velvillig Åsmund Kjemsås stilte privat grunn ved gården til rådighet, dermed ble den første bakken i Kjemsåsen etablert ved Kjemsås-gårdene, ca 2 km lenger innover enn dagens bakke. Her ble det satt opp et mindre skitrekk, ca 200 meter langt. Her var det stor aktivitet i flere år.
10 år senere ble skitrekk nr 2 satt opp litt høyere, og 400 meter av bakken hadde trekk. Klubben hadde ca 100 medlemmer, det var snørike vintre og det ble stått mye på ski. I 1978 fikk klubben Televerkets nedlagte radiostasjonbygg på Nyrud. Bygget ble fraktet helt opp til Kjemsåsen og ble brukt til varmestue og lager i noen år.
Terrenget øverst i Kjemsåsen hadde få utbyggingsmuligheter. For å få større utfordringer, ble traséen og heisen flyttet et par hundre meter vestover på midten av 70-tallet. Mange dugnadstimer ble investert, men dette området ble ingen suksess. Så heisen ble flyttet tilbake til den gamle traséen året etter.
Ny bakke
Etter å ha kjørt forbi i mange år, ble de aktive etterhvert oppmerksom på det området bakken ligger i dag. Her var det store utbyggingsmuligheter og relativt stor høydeforskjell, 270 høydemeter opp til varden på Markåsen. Og nedkomsten lå like ved veien, i kort avstand til de andre skianleggene i området – og til Mosjøen. Og anlegget lå akkurat over værskillet på det noen kaller Sjåmoflata. På flata er høyden rundt 300 meter over havet, som regel med store snømengder og stabile vinterforhold. F.eks. i sesongen 1996/97 ble bakken åpnet i begynnelsen av november, og siste turen ble tatt 13. juni – midt på lyse sommernatta, en sesong på sju måneder!
Og det var ungdommene i klubben som så mulighetene med dette området. De dro på kommunen, fikk tak i detaljkart, dro rundt og fikk med seg både veteraner og foreldre på idéen. Og velvillige grunneiere som Kjemsås og Røsdal stilte opp med greie leieavtaler.
Men det var store utfordringer. Mye skog måtte ryddes, og heiser, klubbhus og utstyr måtte flyttes. Det ble lagt ned svært mange dugnadstimer på nyanlegget.
Et tredje skitrekk ble kjøpt fra Rana Alpinklubb og 16. februar 1980 ble nederste del av det nye Kjemsåsen alpinsenter åpnet. Ildsjelene i klubben hadde da lagt ned et utall arbeidstimer for å få anlegget klar til bruk. Foran sesongen 81/82 ble det satt opp lysanlegg i nedre del av bakken, og man begynte å planlegge en større permanent heis.
Til tross for beskjedne midler, hadde man til da skaffet tre mobile skitrekk, en gammel beltetraktor som tråkkemaskin og et helt hus.
Større anlegg
Den nye skiheisen på 900 meter (hovedheis fram til 2017) ble ferdigstilt i 1982 og Røvlistua (dagens kafe) ble bygd i 1988. Senere har vi fått garderobebygg, tidtakerbu og det er lagt ned mange dugnadstimer i anlegget. Nå er også en egen garasje til to tråkkemaskiner kommet opp.
Utover 90-tallet opplevde man at snowboard kom inn for fullt. Brettkjørerne ble en vesentlig del av brukerne. Men dette var en ny idrett med mange unge utøvere med sin egen kultur, og det ble som andre steder ikke organisert noe spesielt rundt dette. Men etterhvert har dette modnet, og de siste årene har det vært arbeidet for å få et bedre tilbud til brettfolket. Etterhvert kom også skifolket etter med sine twintip. De siste årene har det blitt et eget parktilbud til disse unge utøverne.
Kjemsåsen blir høyere
Sesongen 2006 ble den etterlengtede toppheisen til Markåsen åpnet. En stor dugnadsinnsats og stor investering for en liten klubb, 3 mill kroner totalt. At klubben kun fikk 5000 kroner i støtte fra Vefsn kommune til utbyggingen hører med til historien. Den nye heisen har løftet anlegget betraktelig og det jobbes nå med å utvikle hele området til et vintersportsenter for hele Helgeland.
Men etter 2015 har ikke denne vært i drift pga manglende innsats fra de nye driverne av anlegget/klubben.
Kjemsåsen får ny hovedheis
Etter 35 års drift med hovedheisen ble det i sesongen 17/18 satt opp en helt ny og moderne heis. I denne anledning ble det jobbet frem en ny heistrase med drivstasjon og endestasjon som før. Med stor støtte fra HSB og Vefsn kommune, samt mindre bidrag fra lokalt næringsmiljø, kunne man sesongen 2018/19 ta i bruk en splitter ny heis til en sum av 7 millioner kroner. Dette hadde man ikke klart uten støtte og den enorme dugnadsinnsatsen som ble lagt ned i anlegget denne perioden.
Ledere av Mosjøen Slalåmklubb
1968 – 80 Herman Olson
1980 – 81 Oddbjørn Hagen
1981 – 83 Randi Eriksen
1983 – 86 Harald Skotnes
1986 – 87 Knut Iversen
1987 – 91 Geir Svedal
1991 – 95 Arild Thorstensen
1995 – 97 Reidar Kjemsås
1997 – 00 Jan Erik Rønnes
2001 – 02 Robert Hansen
2002 – 05 Ørjan Rossvoll
2005 – 07 Inger Lise Beck
2007 – 13 Peter Jürgensen
2013 – 15 Bjørg Eriksen
2015 – Dan Roger Sandstrak